Bustefaen.com

På julekvelden, intet mindre, spres ideen om en skulptur på Aker Brygge av Max Manus. Opprinnelseskvinnen er Hilde Enerud, som leder selskapet Unica Art. De driver med utsmykning av inne- og uterom. BI-utdannede Enerud oppgir på nettbyggerwebben LinkedIn også andre interesser, som “career opportunities” og “business deals”.

Enerud har allerede snakket med et selskap som kan tenke seg å ha bysten stående i sine lokaler – fortrinnsvis nær kassen, vil jeg anta. Per Ung støtter dette prosjektet. Skulptøren Per Ung, altså. Hjemmefrontsmuseet signaliserer også bred støtte. I det hele tatt er man godt i gang.

Det eneste som mangler er en million kroner fra det offentlige. Men søknad om dette er allerede sendt til Forsvarssjefen.

Selv er jeg nok noe lunken til prosjektet. Max Manus har allerede fått en film til sin ære – en god film som vil stå seg i mange år. Den kostet 55 millioner kroner å lage, men har spilt inn over 95 millioner bare på norsk kino. En byste burde lett kunne finansieres med en liten del av overskuddet, dersom man ønsket å hedre filmens hovedmann nok en gang.

I stedet for ytterligere å underbygge norske krigsmyter, vil jeg foreslå å hedre en av dem som i motsetning til Manus har gått i glemmeboken, eller ihvertfall nesten. Det er mange å ta av. Hva med Kathe Lasnik, som 15 år gammel ble sendt i døden? Jeg ser gjerne at man minnes henne, samt de 527 andre jødene som 26. november 1942 ble sendt i døden med slaveskipet Donau. Den tyske okkupasjonsmakt var ansvarlig for denne uhyrligheten, godt hjulpet av norske nazister – men også av norsk politi og norske tinglysningsdommere som ikke hadde tilknytning til NS.

Eller hva med Eiliv Austlid, kapteinen som måtte ofre livet i et meningsløst selvmordsoppdrag etter ordre fra den militært inkompetente AP-toppen Trygve Lie. I etterkant løy Lie om affæren, og lot Austlid fremstå som en dumdristig mann som handlet på egne vegne. Fem barn måtte vokse opp uten far, og uten kjennskap til at han faktisk var en krigshelt.

Eller hvorfor ikke Svein Blindheim, krigshelten som kjempet mot tyskerne i april 1940, som var sammen med Max Manus i kompani Linge, og som ledet hjemmefrontens sabotasjegruppe AKS-13000 i okkupasjonens sluttfase? Han lever fortsatt, og er en av Norges høyest dekorerte borgere (krigsmedaljen to ganger, samt krigskorset med sverd). Han har utdannet seg til historiker, og i mange år kjempet for å gjøre kjent en krigshistorie som er vesentlig annerledes enn mytene som Hjemmefrontsmuseet liker å viderebringe. Som takk ble han forsøkt kastet ut av Kompani Linge-foreningen, som han selv var en av stifterne av.

Det er mange flere å velge i. Man behøver slett ikke gjøre det mest forutsigbare valget. Kunst handler faktisk ofte om akkurat det motsatte. Det er i business man søker å minimere risiko.

Vurdert til: av 32 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det vil jo være en passende slutt på en ensidig krig.

Vurdert til: av 71 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette innlegget kan ses som et malapropos til det forrige (verden er i krig, send oss en popartist fra 80-tallet), men hadde i utgangspunktet ingen dypere mening enn at den dukket opp på min MP3-spiller i akkurat riktig øyeblikk når jeg for en halvtime siden var på tredemølla.

Her har man en uslåelig kombinasjon av glitrende produksjon, melodi som klistrer seg til hjernebarken, en sugende bass, en smekker babe som ser ut som hun også kan (tenke det, ja, skrive det, nei) og en knasende god tekst, milevis over popnormen. På tysk, vel å merke, den engelske er katastrofal i flere betydninger av ordet. Det fremgår av låtens interessante historie fra Wikipedia:

"While at a Rolling Stones concert in Berlin, Nena’s guitarist Carlo Karges noticed that balloons were being released. As he watched them move toward the horizon, he noticed them shifting and changing shapes, where they looked nothing like a mass of balloons but some strange spacecraft. (The word in the German lyrics "UFO") He thought about what might happen if they floated over the Berlin Wall to the Soviet sector. Both the English and German versions of the song tell a story of ninety-nine balloons floating into the air, triggering an apocalyptic overreaction by military forces."

Som spesialbonus i videoen får man også bokstavelig talt hårreisende 80-talls styling og en synkronisering fra helvete. Ikke noe stemmer: Sang, bass, trommer, gitar, synth. Og for de av dere som er tilhengere av fullstendig unyttig informasjon, her er et virkelig gullkorn:

"VH1 Classic, an American cable television station, ran a charity event for Hurricane Katrina relief in 2006. Viewers who made donations were allowed to choose which music videos the station would play. One viewer donated $35,000 for the right to program an entire hour and requested continuous play of Nena’s "99 Luftballons" and "99 Red Balloons" videos for an entire hour. The station broadcast the videos as requested from 2:00 to 3:00 p.m. EST on March 26, 2006."

Til slutt den geniale teksten, ditto sukkersøtt og kontrastfylt fremført av smekker ungpikestemme på dekadent tysk:

Hast Du etwas Zeit für mich
Dann singe ich ein Lied für Dich
Von 99 Luftballons
Auf ihrem Weg zum Horizont
Denkst Du vielleicht grad’ an mich
Dann singe ich ein Lied für Dich
Von 99 Luftballons
Und dass sowas von sowas kommt

99 Luftballons
Auf ihrem Weg zum Horizont
Hielt man für UFOs aus dem All
Darum schickte ein General
Eine Fliegerstaffel hinterher
Alarm zu geben, wenn es so war
Dabei war da am Horizont
Nur 99 Luftballons

99 Dösenflieger
Jeder war ein grosser Krieger
Hielten sich für Captain Kirk
Das gab ein grosses Feuerwerk
Die Nachbarn haben nichts gerafft
Und fühlten sich gleich angemacht
Dabei schoss man am Horizont
Auf 99 Luftballons

99 Kriegsminister
Streichholz und Benzinkanister
Hielten sich für schlaue Leute
Witterten schon fette Beute
Riefen: Krieg und wollten Macht
Mann, wer hätte das gedacht
Dass es einmal soweit kommt
Wegen 99 Luftballons

99 Jahre Krieg
Liessen keinen Platz für Sieger
Kriegsminister gibt es nicht mehr
Und auch keine Dösenflieger
Heute zieh ich meine Runden
Seh die Welt in Trömmern liegen
Hab’ nen Luftballon gefunden
Denk’ an Dich und lass’ ihn fliegen

Mot krigens idioti kjemper selv 80-tallets artister forgjeves.

Vurdert til: av 47 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende